Det mer jeg tenker på det, det mer vil jeg reise…. 
reise til mitt fødeland Kenya… tenk så spennende og få oppleve.., land, dyr, mennesker, lukteraaaaaaahhhhhh, jeg vil kalle det lykke…
jeg tenker mye på det, og ofte.., har lyst til og oppleve dette sammen med guttene.., det er jo også en del dem
her kunne jeg godt ha ligget på en solseng, med en god bok, og sett barna leke seg.Jeg må nok gjør alvor av dette snart, må begynne å spare, og spare.., så vil jeg ha med meg lillesøster Njeri, som guide og kjentmann.., og så er det jo hyggelig og kan ta en slik tur med henne.., se hvor hun vokste opp og treffe familie., Så må vi jo besøke graven til mamman vår og bestemor, som jeg desverre aldri rakk og møte.
sukk, hva skulle man gjøre uten drømmer da???
)-1WebA1001001A10A15A02120H53384.jpg)
8 kommentarer:
du skal iallefall aldri tro annet enn at det blir noe av drømmene dine! klart du må gjøre dette!!!wishes can come through!!
spar,spar,spar! Kom deg i vei, om så om 10 år. :)
Ja Mari ta her har du snakka om leeeenge. Om du så sætt te sies få krona i gangen så blir det en gang vettu:)
Glede mæ på dine vegne den dagen drømmen din går i oppfyllelse:)
Stooooor klæm
Dette skjer nok før du aner det om du bare begynner å spare. Ei krone her og ei krone her vettu;P
Ja,-forstår GODT at du vil dit!! Er jo deg dette!! ;) Å det er jo sååå kjekt å oppleve andre land og kulturer i tillegg! ;)
Unner deg noen mill i lotto!!! ;)
Klart dere må oppleve dette!!
Så spar!!! :)
Utenfor tinghuset i Molde....? (ikke rådhhuset, altså?)
Tenker du på de store gamle trærne ovenfor Forum og Molde Fjordstuer??
Det er vel lind, mener jeg å huske.
På rådhusplassen og i Storgata står det rosehagtorn som ble plantet i 1952, og ett par nye trær (utenfor banken) og Åndahls, men de fikk jeg ikke vite hva var (de jeg spurte visste ikke)... En kirsebærsort med pen bark.
Du mener trærne rett nedenfor Alexandra! ;)
De er rosemandel, Prunus triloba.
http://images.google.no/images?sourceid=navclient&hl=no&rlz=1T4ACAW_noNO303NO303&q=Prunus%20triloba&um=1&ie=UTF-8&sa=N&tab=wi
Må bare legg inn ett dikt te dæ som æ kom over. Tenkt på dæ når æ lest det :)
Once there were two women
Who never knew each other
One you do not remember
The other you call Mother
Two different lives
Shaped to make yours one
One became your guiding star
The other became your sun
The first one gave you life
And the second taught you to live it
The first gave you a need for love
The second was there to give it
One gave you a nationality
The other gave you a name
One gave you a talent
The other gave you an aim
One gave you emotions
The other calmed your fears
One saw your first sweet smile
The other dried your tears
One sought for you a home -that she could not provide
The other prayed for a child - and her hopes were not denied
And now you ask me through your tears
The age-old question Unanswered through the years
Heredity or environment?
Which are you a product of?
Neither my darling, neither
Just two different kinds of love
Legg inn en kommentar