Midt i natten her rusler jeg en tur DOWN MEMORY LANE....,
på tvn spilles god gammel og ny norsk musikk..,
og da ble det mange minner...
Noen skal jeg dele med dere...
Har mange god minner fra min barndom på Smøla..,
om jeg ska definere min barndom som lykkelig, er det nok delte meninger om,
men jeg HANG IN THERE., og klarte meg...
men det er en ting noen aldri har kunne tatt fra meg..,
og det er min oppriktige kjærlighet til MUSIKK...
som unge spirer, sang vi i barnekor, og tennårings kor
(det var vel helst i mangelen på noe og finne på)
men vi kosa oss med det...,
Hvor mange timer jeg og Karianne har stått med
Marits talglys, eller ei hårbørste vi fant på badet, skal være uvisst...
men vi kjørte duetter, og laga oss flere stemmer på sanger..
enhver garva musiker, kan ikke annet enn og være en tanke missunnelig mener jeg..
Det gikk i Carola, bobbysocks og for ikke og snakke om
MYRBUSTA..
Vi var grønne av missunnelig, når gardkjærringene i bygda
samlet seg sammen og laget ett kor...
De hadde tatt opp når de sang på kasett, og som
de største fansen de hadde, så spolte vi og spolte vi..,
og hadde ett dyyypt ønske om og være med....
ingen tvil om at vi kunne tenkstene, ja alle stemmene også selvfølgelig..
(var jo ikke amatører heller)
"Du Johan, du Johan je glømmer itte deg,
da vi lekte siste par ut
da vi lekte siste par ut
og je lissom snuble så du kunne fange meg
ja det va ei lykkelig tid ja det va ei lykkelig tid"
Vi hadde jo såååååå lyst og være med, men var jo desverre for oss for unge...
Har du fremdeles bøkene liggende Marit???
ja for sangene var sirlig ført inn med stø penn i mellom to permer..,
og de hadde sin plass i kommoden uti gangen.
Litt sånn senere ble det jo band...
vi snakker
BLACKBIRD
og vi vant en talentkonkuranse på bakkamyra skole
vi var dødstolt......
og øvde stanhaftig..., noen med paller,
andre med takten....
Så etter ungdommskolen så ble det folkehøyskole på oss
når jeg snakker oss så er det Karianne og meg...:-)
der ble det mye sang, men det skal det vel helst være på en musikk, dans og drama linje.
det var EBONY&IVORY
og masse salme sang...
bla annet har O BLI HOS MEG favoritten
og som jeg enda, blir både trist og glad når jeg hører..
Så kom voksen livet...
Karianne er jo superkoristen på øya, står på og er kjempe flink..,
mens jeg mistet helt piffen...
synger bare i dusjen, og sammen med barna....
barna ja, som heldigvis har fått min interesse for musikk, og faktisk en tanke gehør også..
hvem kan vel ikke motstå og synge med når minstemann
synger fra grand prix junior:
DU ER KUL, DU ER FIIIN
DU ER DRØMMEDAMA MI
og ser mamman sin rett i øynene, sukk!!!!!
Fremdeles er musikk veldig viktig i livet mitt...,
jeg må som før høre masse, kjenne på teksten..,
bli rørt,
bli lei meg,"flirfull", andektig bli glad av MUSIKK!!!!
selv om jeg innimellom savner sangen foran speilet, er nok mine dager talte...
kanskje en av guttene blir en ivrig sanger, og virkelig satser på det???
om ikke håper jeg de får MUSIKKEN i hjertet...
som mamman sin....