Nostalgi…

I de siste dagene har jeg tenkt endel.., på hvorfor vi er de vi er, og om alt er tilfeldig eller ikke.., livet blir ikke slik vi tror.

Da jeg lå i mammas mage,hadde hun nok mage tanker og følelser, om hvordan livet skulle bli.., ei jente på 14 år, men jeg er helt sikker på at livet ikke ble som hun ville.. 28 mars 1976 såg jeg dagens lys, på ett mødresykehus i Nairobi, hovedstaden i kenya.

Jeg fikk navnet Wamaitha Muthoni. Wamaitha etter min bestemor og Muthoni etter min mor, som skikken er.

 

Snart 33 år etter sitter jeg i Norge og er nostalgisk….., livet ble faktisk ikke sånn det helt sikkert var tenkt. Jeg har gjennom livet tenkt og savnet, og det har preget meg og gjort meg til den jeg er på både godt og vondt. Hvordan en mor, uansett alder kan frivillig gi bort sitt barn, er utenfor mitt fatteevne.., og det slet jeg mye med da jeg bar min førstefødte.. Min mor er i dag død, men jeg kan enda kjenne sinne og ydmykheten ovenfor henne. Sinne fordi jeg aldri kunne oppleve og ha en mor, og ydmykheten fordi jeg faktisk ble satt til verden. Min far vet jeg ikke hvem er, vet bare navn og jeg har ett bilde.

 

Det tok tid og forstå at jeg måtte bruke energien på noe annet, og ikke la det spise meg opp…., men tror egentlig jeg aldri klarer det, selv om følelsen skjelden kommer opp nå, men har innfunnet meg med at slik er det.. I mange år ville jeg ikke tenke på det eller snakke om det., for andre er det veldig eksotisk og spennende.., for meg var det bare forbunnet med smerte, sorg og savn.

 

Men etter jeg selv ble mor, har jo mine barn også rettigheter til og vite hvor de stammer fra. Derfor kom også Njeri inn i våres liv., min lillesøster. For henne var det veldig viktig men for meg betydde dt svært lite.., men angrer ikke på det første møte.. da fikk jeg spurt, og fikk svar på ganske mye.., hun er nå en viktig del av meg, og barna mine.

Hvorfor vi mennesker tar de valg vi gjør, er nok bare tilfeldigheter av og til., At min mor gav meg bort, men beholdt de andre 4 barna hun fikk etter meg, får jeg aldri ett godt nok svar på.., og om hun hadde levd og jeg hadde fått ett svar, har nok svaret ikke vært bra nok for meg.

Valget er enkelt, tenk en ekstra gang. Min oppvekst ble kaotisk, det handler om og finne seg selv.., og tror kanskje ikke jeg enda har gjort det.., av en eller annen grunn kan jeg kjenne lukten av Afrika, jeg kan høre lydene, om jeg lukker øynene føler jeg meg hjemme. En dag må jeg reise tilbake..,

kanskje da bli ringen sluttet,

kanskje da kan jeg finne fred,

kanskje da kan jeg tilgi..,

og begynne og

LEVE livet mitt igjen.

klem Wamaitha Muthoni, eller Mari om du vil..